Mor og datter

Lars er fremdeles på rømmen, men kan ikke klare seg alene stort lenger. Både Astri og Lars selv, vet det. Didrichsen er også tilbake i bygda. Han har forandret seg, og er ivrig etter å innynde seg hos Astri. Men vondest er det at Klara Victoria ikke har det bra. Hun mobbes av ungdommene i bygda. Hun er i ferd med å bli en vakker, ung dame, og de andres blikk føles sterkt på kroppen. Astri forsøker å hjelpe, men Klara Victoria er blitt stor nok til å prøve seg på livet alene. Litj-Klara satt på kanten av den enkle køyen. Astri gikk fram, og satte seg ved siden av datteren. - Spara batteriet no, mor, lød det stille. - Du treng ikkje å sjå på meg.
Gud, som den tynne stemmen skar inn i sjelen til Astri, og vekket alt som var av dårlig samvittighet! Hva skulle hun si?