Nådetid

«Du er itte glad for det, skjønner je?» spurte Olava stille, men heller ikke nå trengte hun seg på.

Embjørg fikk tårer i øynene.

«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den,» svarte hun og gjemte seg i hendene. Endelig sprakk den store verkebyllen. Nå var hun ikke lenger alene med det vonde og den vesle under hjertet sitt. «Jeg vet ikke om jeg klarer det. Vet ikke hva jeg skal gjøre med noe.»

«Hva du skal gjøre?» tok den andre etter henne og snøftet. «Ta imot’n, skal du gjøra. Og ta væl imot’n au. Men hva er det for andre ting du itte veit noe om, da? Giftermålet?»