Ulykken forandrer alt mellom Christer og Kjersti. Han er fullstendig forgapt i henne, men hun trekker seg unna. Er det avsky han ser i øynene hennes? Ola er overbevist om at han er far til barnet Kjersti bærer, og sammen vikler de seg inn i et farlig spill. Ola er sterk. Det vet hun jo fra før. Musklene svulmer under huden. - God dag, Ola. Kjersti stiller seg litt unna. - Kjersti? Jeg trodde du ikke ville se meg mer. Et smil flykter over ansiktet hennes. - Det ville jeg ikke heller, men så har det skjedd litt av hvert. - Har Christer kommet hjem? Hun nikker. - Og det er som du sa, han er lam fra livet og ned. - Fy faen! Det er synd på karen, sier Ola, litt usikker på om han mener det eller ikke. - Ja. Hun høres ikke overbevisende ut. - Og jeg har kommet for å be deg om hjelp. - Hva? Han stirrer vantro på henne. - Jeg kan vel ikke hjelpe til med noe.
