"Hun setter ord på det uutholdelige, skriver ut smerten og uvissheten så det dundrer i hjertekammeret.(...) Språket er vart, nært, fullt av omtanke, som om Kvamme vil legge en trygg arm rundt Ellie, gi henne et lite puff, få henne til å gi slipp. Derimot gir ikke romanen så lett slipp på leseren."
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet
"Siri M. Kvamme skriv tett, ubehageleg og språkleg sikkert om
å miste eit barn og å miste eit håp."
"For den første romanen fekk Kvamme ros for den språklege presisjonen sin gjennom sterke poetiske bilde og ein skånsellaus realisme. Nattgjengar er minst like god."
- Margunn Vikingstad, Dag og Tid
"Kvamme legger seg ubehagelig nær aktuelle tema når hun skildrer sorgen over å miste et barn og minner oss om at for de etterlatte varer marerittet mye lenger enn oppmerksomheten fra media. Sårheten i savnet, og den tvetydige skammen over ikke å kunne legge det bak seg, formidles på en sterk og troverdig måte i Kvammes sensitive språk."
- Rune F. Hjemås, Adresseavisen
