Hun er nitten år. Hun selger suvenirer til turistene langs riksveien. Hun bor i en varebil. Det er en sommerjobb. Snart skal hun til Bergen for å studere. Men nå er hun her, og med seg har hun bøkene sine og den tomme notatboken hun håper å kunne fylle med dikt.
I et lavmælt og presist språk har Marte Huke skrevet frem et portrett av en ung kvinne på vei mot seg selv, i sin tilblivelse, så å si, åpen mot landskapet hun befinner seg i og menneskene hun møter.
«Jeg savner ingen. Jeg vil sove. Elva går forbi, slutter ikke å renne. Den leter seg blindt fram, finner sine veier. Flommer over breddene, skaper nye løp.
Jeg vil være en stein som vannet slikker. Jeg vil ingenting. Jeg vil bare det. Slites løs, drive med, uten spørsmål, uten sorg.»
