Dirigenten Helena S. Müller har alltid siktet mot én ting: bunnen. I ferden nedover finner hun sitt kunstuttrykk og sin væremåte, og nå har hun forlatt orkesteret sitt i Salzburg for å leve i absolutt tomhet på et vertshus i Alpene. Men så dukker Larsen opp. I en drøm. En helt vanlig mann, med en forunderlig tiltrekningskraft. For første gang vekkes det noe nytt i den tilsynelatende kalde kvinnen: interessen for et annet menneske. Et menneske som riktignok ikke finnes, som må diktes fram. Og idet Larsen og hans historie vokser og får kontur, får vi også et tydeligere bilde av mennesket bak den selvdestruktive dirigenten.
Anmelderne mener:
"Stokke-Bakken har et godt øre for musikken i språket. Det finnes knapt en dårlig setning i «Nesten for alvorlig», men mange formuleringer å stoppe opp ved."
Maya Troberg Djuve, Dagbladet
"Det er eit stort alvor i denne teksten, skrive fram med innsikt og autoritet frå ein ung og svært lovande debutant".
Oddmund Hagen, Dag og Tid
"debutant med stor sans for litterære bilder og virkemidler"
Anne Schäffer, Bergens Tidende
"Mari Stokke-Bakkens debutroman lever opp til tittelen sin, samtidig som den er like myk og fin som pianostykket den er oppkalt etter."
Live Lundh, Vårt Land
