Noen har endelig funnet meg er en roman om minner og tilstedeværelse, kjærlighet og visjoner; om mulighetene for å etablere et lyst liv.
UTDRAG FRA ROMANEN:
«Hva er det aller fineste jeg kunne gi deg?»
Det er alvor bak smilet hennes, ser han. «Eller,» sier hun nå, «hva er det aller fineste jeg kunne gjøre for deg?»
«Trenger du å gjøre noe, da? For meg holder det lenge at du ...»
Hun rister energisk på hodet: «Som et tankeeksperiment, i det minste. Å bare tenke på det, tenke helt fritt. Hva er det aller beste som kan skje?»
Det aller fineste du kunne gi meg, prøver han å tenke. Lisa døde, og det er så rart: Det kjennes som om alt som var - barndommen, ungdomstiden, hele fortiden - eksisterte fordi vi var to som var der sammen, to søsken som husket sammen, som så tilbake og snakket sammen. Lisa døde, nå er det bare meg, og alt er usikkert, oppløst, borte.
Sally stryker ham på kinnet: «Kom igjen, la meg høre. Man blir ikke visjonær av å si at man er det; man må faktisk slippe seg løs og skape visjoner.»
FAKTA:
Romanen er frittstående. Samtidig kan den leses som bind 2 av «Bergensduologien», hvor bind 1 er: En perfekt dag.
.Noen har endelig funnet meg ble opprinnelig utgitt i 2013 (Aschehoug forlag). Dette er en revidert nyutgivelse (Teft forlag, 2021).
