«Hun stanser midt ute på brua og legger bomullsjakken i vesken. Solen steker. Et beskjedent vindpust stryker henne mildt over ansiktet. Det kjennes godt. Øynene skuer utover de tradisjonsrike bryggene i alskens farger. De ligger på begge sider av elven, hånd i hånd på en måte. Hun synes at de er vakre. Byens befolkning er stolte av dem. Elven bukter seg som en smidig slange nedover mot fjorden.» Året er 1990. Nora puster lettet ut. Første arbeidsdag på en videregående skole i Trondheim er unnagjort.
De siste fem årene på Universitetet har vært møysommelige. I tillegg til studiene har
hun kjempet seg gjennom en vanskelig sorgprosess. Hennes forlovede ble drept i en
tragisk bilulykke.
«- Trygve e død... - Men... Nei! Nei! Det e itj saint... Sei at det itj e saint, Karsten.»
