-- Dessuten er det gryende forholdet mellom henne og Håkon nydelig skildret, enkelt og med en letthet, det er både varmt og ømt utført.-
Mari Wulfsberg
Hege. En ung og fersk arkitekt som klarer brasene i en krevende jobb. Logisk og rasjonell. Kreativ. Men ikke på langt nær så kreativ som da hun var barn, 12 år, og tegnet seg bort fra den vonde virkeligheten. Og kom seg bort fra et voldelig hjem.
Hege har klart seg. Hele studietiden har hun vært venner med Håkon, et vennskap basert på humor og godt samarbeid. Et skalkeskjul. For Hege er fanget i egen kropp. En stein i magen. Et skall rundt sinnet.
En sommer går Håkon og hun i fjellet. Under de høye fjellene i Jotunheimen kakker han i skallet hennes. Han kakker hull.
Nærhet og kjærlighet er farlig. Det blir en dramatisk vei gjennom sorg og panikkanfall.
Men når skallet begynner å sprekke, presser også den store kreativiteten seg fram. Hege begynner i lære hos en maler. Det blir grensesprengende.
For hvilket bevissthetsfelt er det hun er i, når hun opplever å være dypt kreativ, eller når hun elsker? Det er en annen verden, en verden av lys, energi og nærvær
... Skildringene av karakterene er fine og nyanserte og gir leseren en følelse av nærhet til hovedpersonene. Man får en god innlevelse i deres liv og problemer og lurer på hvordan det vil gå med dem videre!
Eva Moen
