Adele er død. Hun var Karls stilriktige kone i et ungt og barnløst ekteskap, hun skapte en ramme av trygghet for den tidligere rockemusikeren med frynsete bakgrunn fra dop og småkriminalitet. Men nå er hun død. Karl får permisjon fra jobben for å sørge i fred, sørge riktig, men det er ingenting som stemmer lenger. Han vet ikke hvor han skal vende seg, hvordan han skal unngå å stirre ned i det mørke gapet av oppløsning og kulde som har åpnet seg foran ham. Gamle minner han trodde han var ferdig med for lenge siden, virvles opp igjen, og han driver med strømmen mot noe han ikke vet hva er. Det er som om hans egen identitet er i ferd med å glippe for ham, det blir etter hvert påtrengende tydelig at han er en mann som ikke vet hvordan han skal leve, og derfor heller ikke hva det vil si å dø.
