Ondskapens ansikt

Det nyfødte barnet ga fra seg et lite klynk, og Thomas så på det lille, røde ansiktet. Det var vanskelig å se hvem han lignet på, og sint på seg selv, merket han at han lette etter likhetstrekk med Elmar. Han skammet seg da, men kunne ikke la det være. Han så jordmoren forsvinne med sønnen, og vendte seg mot Camilla. Plantet et kyss på pannen hennes og hvisket: - Takk, Camilla ... Hun møtte blikket hans og holdt det et øyeblikk. I det kunne han lese sine egne tanker ...