Ondt varsel

Aslaug rydder etter moren og finner et brev som avslører en forferdelig løgn. Sannheten må for enhver pris aldri komme frem.

Lillian reiser til Mosjøen for å delta i begravelsen, og oppdager at mange av bestemorens eiendeler er blitt kastet. Hun bestemmer seg for å lete gjennom alt.

- Hadde du ikke tenkt å si noe? sa Lillian gråtkvalt.

Moren sto drivende hvit foran stuevinduet. - Brevet var til meg. Du hadde ingen rett til å snoke i det.

- Rett? Har jeg ikke rett til å vite? spurte Lillian, stemmen brast.

- Visse ting skal man ikke rote i, sa moren. - Visse ting -