Under en brennende sol i et latinamerikansk land vokser en jente opp i skjermede omgivelser. Moren passer på - trekker henne unna komfyren, følger henne over veien - men er ellers fjern. Faren jobber med «å sørge for orden», og er mye borte fra hjemmet. Omsorg finner jenta hos ammen, som tar henne på fanget og forteller historier hun ikke hører fra andre. På skolen har jentas venninne stadig nye teorier om smellene de hører utenfor murene, og jenta selv prøver å gi mening til bitene og bruddstykkene hun plukker opp: det fjerne landet dekket av snø som bare mormoren har minner om, kvinnen som blir dratt av bussen etter håret, de svarte fuglene som faller fra himmelen. Og i bakgrunnen spøker de forsvunne menneskene - mennesker som en gang sto jenta nær.
Med utgangspunkt i «Den skitne krigen» i Argentina på 1970- og 1980-tallet spinner Jenny Erpenbeck i Ordbok en fortettet og uhyggelig fortelling om oppvekst, overlevelse og overbærenhet i et totalitært regime. Her er barndommens levende og lyse verden -vuggesanger, venner og lek i solfylte hager - men her er også barnets uskyldige og uforstående blikk på de merkelige og mørke handlingene til voksne.
