Med lågmäld humor och vemodig sorg tecknas bilden av den gamla Birgitte, intelligent men på något sätt förbipasserad av livet. En oerhört vemodig rad i Hjalmar Söderbergs Doktor Glas kommer för mig: ‘Mig gick livet förbi.’ Lite så är det också för Anfinnsens Birgitte. När den här fina och känsligt skrivna romanen närmar sig slutet är det uppenbart att vi följer huvudpersonen mot det oåterkalleliga slutet på livscykeln – jag kan inte föreställa mig att vi får en tredje roman om Birgitte.
- Björn Kohlström, Bernur
«Anfinnsen tilbyr [.] ein komposisjon som ikkje overforklarer, som ikkje fyller ut alle romma, men lèt lesaren gå inn og trekke samanhengane sjølv. Det skapar ei vital lesaroppleving. [.] denne korte romanen [blir] rikare og meir mangfaldig enn fleire andre romanar med større volum.»
- Ingvild Bræin, Dag og Tid
«Dette er en svært god og klok bok. Og det er ikke bare det uavvendelige som gjør den så gripende. Det er den sterke innlevelsen, fremfor alt i Birgitte, men også at det vanskeligste framstilles med utsøkte og enkle ord. De røper dyp forståelse, både for resignasjonen, og for tapsopp.levelsen, når den elskede blir borte. [...] På en nydelig måte, i løpet av 109 små sider med mye tenksom luft på hver side, formidles menneskelig aldring i retning av total stillhet. Nyansene er tatt vare på, like t
- Janneken Øverland, Klassekampen