På bunnen er en oppvekstskildring lik mange andre. Men likevel, er dette noe helt, helt annet. Som leser vil du kanskje kjenne igjen rekvisittene ? den tause moren, den strenge faren, huset, fjorden, storebroren ? men samtidig tar boken deg med til en annen verden.
Så til noe helt, helt annet...
Til drømmer om en kjempeedderkopp. Til runking av gamle menn på sykehjem. Til lynnedslag. Til de narkomane og de kriminelle. Til kloakken. Til himmelen. Til tusenvis av godterismukker. Til død og fordervelse. Og det som må være den villeste fisketuren i norsk litteraturhistorie. .
«Hei du! ... dette æ'kke hele den forpulte livshistoria mi, hvis det er dét du tror, det er bare litt av all dritten. Men tro meg, det er mer enn nok! Jeg ha'kke pipling på hvor jeg skal begynne, så jeg skal starte så nær slutten som mulig, i det fattern kaller inn medias rass ... Hvis det er greit for deg, altså? ... og om du er redd for at det skal bli for lite dritt av den grunn, kan du bare slappe av ... mer bedriten historie enn denne skal du leite lenge etter.»..
