På fremmed jord

– Mamma, må jeg være her? Aurora var på gråten da hun satte fra seg selskinnssekken
– Foreløpig må du det, svarte Tora og følte med datteren. Så alene hun måtte føle seg. – Vi får se om vi finner en annen løsning senere.
– Kommer du og besøker meg? Auroras stemme lød tynn og ynkelig.
– Ja, du kan da skjønne det.
– Kom ofte.
– Ja, vennen min. Tora klemte datteren inntil seg og svelget hardt for ikke å vise hvor tung denne avskjeden var for henne også.