Parken på motsatt side

Si ja! Si ja, Anki!» Anki snudde seg etter lyden. Til venstre for henne var et stort vindu med store ruter, seks i alt, telte hun. Det hadde en dyp vinduskarm. Noen blomsterkrukker, med altfor små blomster i, sto ved siden av hverandre som soldater. Blomstene prøvde å strekke seg etter lyset, uten å lykkes. Kanten på de store krukkene var som gjerder, som ikke ville la blomstene få oppleve friheten og utsynet på den andre siden. Akkurat som meg, tenkte Anki. Jeg prøver også å se over kanten på min krukke.