Mydla, 1920 Villik blir brakt i hus, hardt skadet, og det er usikkert om han vil stå det over. I et klart øyeblikk stotrer han frem et navn. Frida er overbevist om at det er sin overfallsmann faren navngir. Predikant Annanias Salvesen har ankommet øya, og i ham finner Severin et nyttig og kraftfullt redskap for sitt agg mot søsteren. «Vi er samlet her -» Frida kvapp da hun hørte den høye stemmen. Mannen som reiste seg fra en stol til venstre for henne, var ingen ringere enn predikanten. «Vi er samlet for å holde andakt, og stå sammen i onde tider. For vi må stå sammen mot det onde - mot det som søker å trykke oss ned, ødelegge oss - skade oss, få oss til å lide frem til døden blir en befrielse.» Da øynene hans landet på henne, var det som om en knyttneve traff henne i mellomgulvet. Hun skjønte med ett hva hun gjorde her.
