«Jeg må få orden på tankene mine», hvisket Heliseu. Hvordan skulle han ellers klare å møte sitt publikum? Kolleger han hadde jobbet med i 40 år - et helt liv. «Det gjelder å finne tonen», fortsatte han hviskende. Mye usagt vil ligge i luften, slik min elskede Therèze ville det, og det må jeg fylle med noen sannhetskorn: Se det er et brukbart bilde. Selv.følgelig kunne han ikke legge ut om privatlivet, men i hver eneste tanke han gjorde seg ble han overkjørt av privatlivet, det slo tilbake mot ham som et villdyr, helst ville han feie det langt vekk og snakke om det vakre ved det galicisk-portugisiske språket -
Heliseu - en aldrende professor i romansk filologi skal motta en ærespris for sitt akademiske virke. Mens han morgenen før seremonien forbereder takketalen, begynner han å se tilbake på sitt eget liv. Etter sin kones uforklarlige død, og siden sønnen flyttet til San Franscisco og adopterte en afro-amerikansk jente sammen med sin mannlige partner, har professorens liv i stadig større grad blitt preget av ensomhet og isolasjon. Han klarte aldri å akseptere sønnens legning, og sønnen kom til å hate sin far og landet han kom fra. Og så er det minnene om sin tidligere elev og elskerinne, den franske Therèze - minner preget av lengsel så vel som av skyldfølelse og skam. Og sammen med de personlige minnene kommer en økende bevissthet om at Brasils gamle samfunnsstrukturer er i total oppløsning, og at han, som en innerst inne konservativ mann, ikke er i stand til å akseptere forandringene som foregår i verden rundt ham.
Professoren er både et dyptpløyende oppgjør med Brasils fortid og en urovekkende påminnelse om de utfordringer landet står overfor i dag. Boken utpeker seg også gjennom sitt elegante og presise språk, og sin svært interessante og originale fortellerteknikk.
