Norge er okkupert av Nazi-Tyskland, og Vidkun Quisling fanges av sine drømmer om å bli Den Store Fører. Han kaster seg ut i et veldig arbeid med å omdanne samfunnet etter sitt eget hode, men samtidig sliter han med usikkerhet, personlige fornærmelser og følelsen av å bli misforstått. Den febrile aktiviteten avløses stadig av grublerier, depressive tilstander, bortforklaringer. Etter hvert blir det klart at virkelighetsforståelsen forlater ham, og dermed går det ugjenkallelig mot et sammenbrudd. Med denne boka avslutter Kolbjørn Brekstad sin romantrilogi om Vidkun Quisling. Bind I, Heroisme og svik (2009), omhandler perioden 1922-30, da Quisling arbeidet for Fridtjof Nansen. Bind II, Folkefrelseren (2010), er en beskrivelse av Quislings politiske virksomhet i tidsrommet 1930-39 - fra minister i Bondeparti-regjeringen til NS-leder. I sin anmeldelse av bind I, skrev Klassekampens Jon Langdal: «Personportrettet er overtyande levert [...] denne stemma trur vi på, ho talar i ein kortklipt, sersjantaktig og påståeleg stil, der det ikkje er rom for ambivalens og sjenerande nyansar. I sjølve teksten er den språklege tonen konsekvent og proft gjennomført.»
