Rederens sønn

Mikhael og Olga er fanget i et mareritt de ikke kan flykte fra. De er helt alene, ingen kan hjelpe dem ut av dette – bortsett fra dem selv. Og de er de eneste som kjenner årsaken til marerittet – det har forbindelse med en ung mann som for tiden oppholder seg i et kloster. – Jeg skulle ikke ha hjulpet deg! stønnet Mikhael. – Jeg skulle ha nektet å hjelpe deg. – Da hadde jeg gått alene! sa Olga. Mikhail la pannen mot hennes. Den var klam og kald av svette. Det skremte ham. – Hold meg, Mischa! Takk fordi du var der! Fordi du er her. Stolte Olga hadde aldri bedt ham om noe før i går. Nå ba hun igjen. Han kunne ikke nekte henne det. Hun hadde det vondt. Vondere enn han kunne fatte. Smerten svøpte henne i svette. Var ulik alt han kunne forstå.