En nådeløs observasjon av klasse og raseri, for deg som liker Leïla Slimani og Jean Genets.
Dette er den Booker-nominerte Zérans tredje roman. Her forteller hun historien om hushjelpen Estela som dras mellom arbeidslivet i storbyen og minnene fra oppveksten på landet. Estela avskyr og forakter arbeidsgiverne sine, et ektepar med ekstravagante vaner og ubetydelige problemer, som de liker å gjøre langt større enn de er. Mangelen på respekt for livet hennes preger hverdagen. Likevel kjenner Estela en uforklarlig kjærlighet til familien hun tjener.
Romanen begynner med et uomtvistelig faktum - en jente har dødd. Derfra utforsker forfatteren, i en sterk og ubehagelig jeg-fortelling, Estelas liv som hushjelp. Hun viser hvordan hushjelpens tilsynelatende enkle liv blir til et repetitivt mareritt av nedverdigelser og vold. Romanen tar oss med inn i hjemmets mest intime sone, og viser oss hvordan makten manifesterer seg, og hvor usynlig og upåaktet hushjelpen - som lever sammen med familien - er. Estelas undertrykte føleleseliv blir, sammen med utmattelse og raseri, til en livsfarlig cocktail som driver leseren frem til kjernen i romanen - et barns død.
Alia Trabucco Zerán er en chilensk forfatter. Hun har mottatt flere litterære priser i hjemlandet og ble nominert til den internasjonale Booker-prisen for sin første roman.
