Rikka Gan (1904) regnes som Jølsens ypperste verk og en dristig fornyelse av den gotiske roman. Fremherskende motiver er død og dysterhet, depresjon og driftsstyrte liv. Kvinnen i en tilstand av oppløsning var ikke daglig lesing i samtiden, men her samstilles Rikka, som verken bryr seg om Gud eller fan, med slektsgården Gan, preget av nedgang og oppbrudd. Ragnhild Jølsen (1875-1908) hadde mytisk ry som bohem og tok sin plass blant de unge døde. Hennes litterære produksjon er liten av omfang, men høyt vurdert. Gårdskultur og skogsnatur utgjør rammeverket i forfatterskapet, som også henter materiale fra myter og sagn. Jølsens skrivekunst er blitt beskrevet som fatalistisk og dekadent, heri ligger kanskje også den stadige fascinasjonskraft.
