Helene Alice Nortvedts Røde fare er en litterært sterk debutroman om hvilke bånd og grenser som trekkes mellom mennesker. Rune var stefaren til Evy da hun var liten, helt til det ble slutt mellom ham og moren. Nå er Evy 27. Hun går helst rundt i byen, innom barer og til barndomsvennen Theo. Hun jobber i bokhandel, men leser ikke bøker. Når hun er hjemme i leiligheten, spiser hun av brødet Mia har bakt. De to bor bare sammen, de er ikke egentlig venner. Evy vet hvor Rune bor. Rune med den knallrøde BMW-en og håret i en bølge bakover, Rune som hun kunne se som en lysende flekk på sjøen når han var ute og vindsurfet. Slik ser minnene ut når hun henter dem fram. Forholdet mellom barn og foreldre i en familie med samlivsbrudd er utforsket i mange romaner, men hva med de menneskene som er steforeldre? De som er der og fungerer som forelder i de kanskje viktigste barndomsårene. Hva skjer når de forsvinner ut av livet til barnet? Evy går til huset der Rune bor, og hun får slippe inn.
