Bjørn har dårlig samvittighet overfor Liv fordi han holder ting skjult for henne, og bestemmer seg for å gjøre noe med det. Han vet at hun - akkurat som ham - skal på Roseballet, og tenker at det vil være en fin anledning til å finne tilbake til hverandre. Men håpet om å gjøre opp med Liv brister ettertrykkelig da tanten hans røper hva hun har sett.
«Så du Liv og en mann på kirkegården?» Bjørn la fra seg det halvspiste kakestykket. Det smakte liksom ikke lenger.
Tante Ruth snurpet leppene. «Ja, de satt på benken ved kapellet. Liv Lunde og en mann som må ha vært minst dobbelt så gammel som henne.»
«Det kan ha vært et tilfeldig møte. Dessuten: Det å sitte på en benk sammen med noen er ikke det samme som å ha et forhold.»
«Nei, selvfølgelig ikke,» sa tanten. «Men man pleier vel ikke å kysse dem man støter på helt tilfeldig?»
Lest av Petronella Barker.
