Viktor Ulvdal var i årevis en aktet og elsket allmennlege, og en kjærlig og støttende far for sønnen Emil etter at moren forsvant da Emil var sju år gammel. 85 år gammel er Viktor fremdeles i god form, en oppegående eldre mann. Inntil den dagen han får hjerneslag. Han havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Og sykdommen forandrer personligheten hans. Den elskelige mannen blir uberegnelig og rasende, og midt oppe i det hele står Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.
