Så lenge leken er god

Adeline og barna leker gjemsel i Foyngården. Snart er Vidar med, og da Adeline skal gjemme seg, ender hun opp helt inntil ham.

Det lød dempede rop og latter fra den andre enden av gårdsplassen. Lyden var langt unna, og det føltes som om hun og Vidar var helt alene.
- Jeg er glad for at du kom tilbake til gården, Elias, sa Vidar lavt. - Du gjør alle glade rundt deg.
Han løftet hånden, strøk luggen hennes varsomt bort fra ansiktet. Blikket hans hvilte på leppene hennes, og så lente han seg nærmere.