En skarp, dystopisk satire og et eksempel på hvordan Fukushima-katastrofen blir bearbeidet i litteraturen. Handlingen er satt til et fremtidig Japan, som etter en stor katastrofe har isolert seg fra resten av verden. Barna lider av merkelige sykdommer og kroppslige defekter, mens de eldre holder seg friske og ikke lenger ser ut til å dø. Historien kretser om forholdet mellom Mumei og hans bekymrede bestefar, Yoshiro. Selv om unge
Mumei er svakelig og allerede begynt å bli grå i håret, er han likevel Yoshiros eneste håp i en ellers håpløs verden.
Yoko Tawada (f.1960) er japansk poet, forfatter og essayist. Hun er bosatt i Berlin og skriver både på japansk og tysk. Som tospråklig forfatter har Tawada selv uttalt at hun forsøker å skrive i rommet mellom det tyske og det japanske. Hun er uten tvil en vår tids mest særegne stemmer, og hun utmerker seg med sitt lekene forhold til språk og en springende fantasi som både rommer det dystre og det humoristiske.
