Siste båt

– Tora … Tora, hva er det? Har du mareritt? Bergenskvinnen hvisket lavt for ikke å vekke de andre passasjerene, som sov bak de tynne forhengene ute i gangen. – Hva er det? Tora åpnet øynene og så rett inn i Benediktes søvnige, smale øyne. Den nye venninnen var tydeligvis revet rett ut av søvnen. Det blonde håret sto som en uryddig høysåte om det hjerteformede ansiktet. – Drømte du? gjentok Benedikte bekymret, og hutret lett der hun sto og trakk en grå strikkejakke tett sammen over brystene. – Nei, jeg … Åh! Tora spente kroppen i en bue og hugg tak i den ene armen til Benedikte. – Åh … det gjør så vondt! jamret hun, og forbauset seg selv med at hun hadde åndsnærværelse nok til ikke å skrike ut i den stille natten.