Medlidenhet med folket er ikke på sin plass (Avslutningsorda då Hitler gav ordre om å utslette Finnmark og Nord-Troms) Siste båt går i kveld tek oss med til 71° N, til Måsøy ytst på Vest-Finnmarkskysten der folk er vant til harde livsvilkår. Her treffer vi aleinemora Vilja og dottera Ravna. Dei bur i idylliske, men vêrharde Sjøbukta som ligg eit stykke frå bygda. Vi følger dei då bygda brenner ned i november 1944, og blir med dei saman med andre tvangsevakuerte sørover mot Tromsø. Saman med dei opplever vi det vanskelege livet som flyktningar i eige land. Etterpå - når krigen er slutt vil alle heim igjen. Slitet med å bygge nytt liv etter katastrofen startar - også for Vilja. Med pågangsmot og sam-hald vert samfunnet gradvis gjenoppbygd. Korleis bygge eit nytt liv ut av ingenting? Kven er Vilja når krigen er slutt og ho møter den raserte heimplassen? Og kva med Ravna?
