Det bor en familie på en øde plass dypt inne i skogen. Der finnes Urd. Hun er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Urd har et skarpt blikk for alle slags dyr og insekter, døde og levende: ravner, rever, kråker og fluer, dyreskjeletter og hodeskaller; og en varhet for mørke og bortgjemte steder: drømmer, grotter, hull i bakken og skjulte rom i huset.
Pappa er tømmerhogger og ofte borte i uker og måneder i strekk. Når han kommer hjem, sover han i en ombygd buss som står på tunet. Mamma drikker kaffe og røyker på kjøkkenet, og hun tar lange bad når som helst på døgnet. Det er knapt med mat og ømhet. En skyggeaktig skikkelse dukker opp i skogen. Ei revesaks mellom trærne blir stadig spent opp på ny. Huset går langsomt i oppløsning; ting forsvinner fra alle rom, og rottene er på vei fra byen, de snuser seg fram til familien.
Skabelon er skrevet i et knapt og usentimentalt språk, samtidig som fortellingen har en svermerisk, gotisk og mørkt romantisk kvalitet, der virkeligheten og det sannsynlige brått kan settes til side.
