Etter en dramatisk natt, der et barn blir født og to kvinner blir mor på hver sin måte , må Marika stå opp etter altfor få timers søvn og ta fatt på en ny, lang arbeidsdag. Og ingen må få vite hvordan alt egentlig er fatt. I væreiergården gjøres det i stand til jul, og tjenerskapet får for første gang se noe så underlig som et juletre. Og der sto det, grantreet, med all sin pynt og alle sine lys. Marika kunne ikke få øynene vekk fra det og ble klar over at hun sto med åpen munn. Fort lukket hun den og svelget. Det var papirstrimler, kaker, halmfigurer, lys og små papirkurver. Og øverst i toppen en engel. Nå mintes hun alle timene med støping av de små lysene. Det var den verste støpejobben, og hun hadde vært så lei at hun mest av alt ville kaste dem veggimellom. Men nå som hun så hvor fint de lyste på treet, var det verdt alt slitet.
