Jens Bjørneboes roman Skapsprengeren Manfreds oppstandelse ble skrevet i 1963, men har ikke tidligere blitt utgitt. Oppsiktsvekkende er det at Bjørneboe i boken skildrer utviklingen i olje-Norge seks år før oljefunnene på Ekofiskfeltet ble offentliggjort lille julaften i 1969. Det er vinter og jul i det kristne fyrstedømmet Isenberg, en liten nasjon som har tjent seg rik på jernindustri og første verdenskrig. En engel besøker jorden for første gang for å se hvordan landet feirer sin største høytid. Engelen oppsøker verkstedet til romanens hovedperson, mekanikeren Manfred Hummel. Han er en gudbenådet mekaniker og familiemann, men etter å ha sittet lenge bak murene, «på Huset», trues han med tvangsauksjon dersom han ikke klarer å betale gjelden på verkstedet sitt. Hans aller siste utvei er å spørre den tidligere arbeidsgiveren Waldemar Schmitt i det storslåtte forretningsimperiet Schmitt&Schmitt&Sønner om et lån, men vil de svulstige talegavene og den iscenesatte godheten hans kunne redde ham også denne gangen? Selv om samfunnet som skildres ikke er så ulikt datidens Norge, skrev Bjørneboe i forordet at «enhver mulig likhet med norske skapsprengere, statsadvokater, horer, dommere, halliker, politifullmektiger, do-koner, overkonstabler, ågerkarler og jurister er fullstendig utilsiktet.
