Det er tunge dager på Doktorgården. Frid er svært syk, og de vet ikke om hun vil stå det over. Elen og Cornelius våker over henne. Bergithes fødsel blir lang og vanskelig, men hun føder omsider en velskapt gutt.
I Quebec mottar Thorine en invitasjon fra baronesse Knyphausen, og når hun ankommer, får hun seg en stor overraskelse.
Gjennom sløret blikk så hun Cornelius bøye seg mot piken. Han strøk henne varsomt over håret mens han mumlet ord som hun ikke fikk tak i. – Herre Jesus, hikstet Elen og kom til seg selv. Hun måtte vekke Knut. – Nei, mor! Cornelius’ stemme stanset henne idet hun skulle til å ruske liv i Frids far. – Hun puster bedre nå. Hører du? Hun vendte seg langsomt mot ham og lyttet, men det var ingenting å høre. Det var bare helt stille, så altfor unaturlig og skrekkelig stille.
