Jeg er en venn av forfatteren hos hvem jeg losjerte en tid. En dag var han borte det meste av dagen og visste ikke at jeg visste hvor han oppbevarte manuset til denne boken. Jeg hadde bare hørt ham ytre seg usammenhengende og mumlende om disse tekstene - og ganske uvillig. Jeg var nysgjerrig og så mitt snitt.
Jeg leste alle fortellingene. Etterpå ble jeg sittende og se ut i luften. Jeg så på armbåndsuret og tenkte at tiden går tidvis fort. 15 fortellinger.
Rød tråd? Nææ, virker ikke slik. Kanskje et og annet påminner om psykolitterære aktstudier av mennesker ute av kurs, men hovedinntrykket - ja, jeg liker hovedinntrykk - er humor.
Jeg tror denne boken kan korte ned en langtekkelig togreise, eller en kjedelig minnestund for en avdød, fjern slektning.
En venn av forfatteren
