Solfrid

Dagen går, og snart er det mørkt, uten at Ragna har kommet til rette. Karen er i ferd med å segne om av fortvilelse og frykt. - Hun er ikke der ... Jeg bare vet det. Karen gråt nå. - Hun har dratt for å finne Peder. Forstår dere ikke det? - Det er umulig, mor, svarte Jacob tålmodig. - Ingen tar en jentunge uten reisefølge med om bord i båten. - Hun kan ha sneket seg om bord i en fiskebåt som skal til Kristiansund. Det er hun i stand til. - Uten at noen har fått øye på henne? Nei, det har jeg vanskelig for å tro, sa Johannes. - Jeg kjenner henne. Moren fikk et bestemt drag over munnen. - Akkurat noe slikt kan hun finne på.