Hun ristet på hodet. - Hvorfor spør du etter Aslak hvis du elsker din trolovede? - Jeg bare spør, fordi - - Fordi Aslak aldri har forlatt deg. Fordi du bærer ham med deg - der inne - Den krokete pekefingeren støtte på nytt hardt mot brystet på Alicia. - Gå til den andre, du - det må du vel nå - Trolovet! Hun fnyste foraktelig. - Men har en bør å bære på, Alicia, fortsatte hun. - En bør som du aldri blir kvitt. Det beklager jeg. Det er delvis min skyld. - Hva snakker du om? Alicia kastet et fort blikk på de andre i krambua. Selv om Hekse-Lisa snakket så lavt at det nesten bare var en hes, hvesende hvisking, kunne andre ha hørt hva hun sa. Hva om de forsto? Om de sa noe til Jonas -? - Ikke tenk på det, sa Lisa og viftet avvergende med de krokete hendene. - Bare husk at valgene er dine. Alle valgene er dine. Også hva du ønsker å gjøre med evnene dine. Hun prøvde å rette ryggen så godt det lot seg gjøre. Så svingte hun skreppa ned fra skuldrene og satte den foran disken. - Adjø, Alicia, sa hun uten å se på henne. - Lev vel!
