«1. mai skriver meg, som jeg skriver 1. mai: Gamle frukttrær drøyer det litt, men ellers står eple, plomme, morell og kirsebær i full blomst. Dina og jeg sitter i hagen med kaffe, Balder mellom oss. Han er en stor hund, rasebeskrivelsen sier gigantisk - en einstøing og en stabeis, men nå ligger han rolig og lar seg villig klappe. Dina plukker en flått fra skallen hans. Flagget duver i lett vind. I halv ni-tida begynner sola å varme, og Moroklumpen, Lillegutt, Storebjeff eller hva vi for øyeblikket kaller beistet, tusler inn i skyggen under en busk hvor flåtten garantert spretter. Det rapporteres om store russiske tap i Ukraina. Brorparten av kanonføden er fattige unge menn fra tilbakeliggende strøk. Vi bor nest innerst i en blindvei. Tomta stiger stupbratt opp i nordvest, og øverst på klippen står et blått hus. En fotball har trillet ned i hagen fra tibarnsfamilien der oppe. Jeg plukker den opp og legger den utafor gjerdet. Balder gjør plutselig voldsomt. Som maremma er han avlet fram for å vokte småkveg mot ulv, bjørn og ørn, og han finner seg ikke helt til rette i rollen som ørkesløs selskapshund. Men plutselig faller villbassen til ro, stiller seg logrende på to bein ved gjerdet og sjarmerer enhver som tør klappe den smilende kjempen.» 1. mai 2022 begynner poeten og gjendikteren Øyvind Berg å skrive denne litterære dagboka, og han avslutter 31. juli. Sommeren med Balder handler om Dina og Øyvind og den store gjeterhunden de har skaffet seg. Av nødvendighet handler det også om krigen i Ukraina, som framkaller minner fra Bosniakrigens Sarajevo, hvor Dina vokste opp. Og det handler om å føle seg hjemme i en fremmed tradisjon, som den japanske haikudiktningen. Men mest av alt handler det om å finne lys i livet, om humor, og om å åpne seg for det som lever. Sommeren med Balder er en bok skrevet med vemod, begeistring og livsglede.
