Den pensjonerte journalisten Elna kjenner seg desperat. Hva er hennes plass på jorda nå? Hva skal hun fylle tida med? Hun kjenner seg ikke igjen i bildene av smilende gråhårede mennesker hun ser i annonsene for smakfulle brilleinnfatninger og gode forsikringstilbud.
Så sklir hun på holka, og blir sittende ved vinduet i sin nye leilighet. Der ser hun bygda som hun er vokst opp i, bli rasert ved riving av eldre bebyggelse og bygging av stadig flere blokker. I desperasjon flykter hun til den spanske solkysten, selv om kjæresten Leo trekker seg rett før avreise.
På en norsk strikkekafé i Fuengirola i Malaga-provinsen blir hun kjent med andre kvinner, som også famler seg fram i livet. Ellers er de ulike, og går rett som det er i klinsj. Vi gir ordet til Jon Henriksen og hans anmeldelse av boka i Spania i dag:
«Forfatteren har levert et godt stykke arbeid. Lone Elisabeth Hansen har maktet vendingene mellom livet i Spania, livet i Norge, oppvekst og voksenliv på en fortreffelig måte. Historien er vevd sammen uten løse tråder av noe slag. Finmasket og oppnøstet, som det kanskje måtte bli når mye av fortellingen handler om skandinaviske damer på strikkekafé i Fuengirola.»
Ifølge skatteetaten eier 27.000 nordmenn bolig i Spania, og før pandemien reiste godt over en million nordmenn Spania hvert år. Nå vil kanskje mange av dem måtte nøye seg med Lone Elisabeth Hansens bok.
