Stemmen i stormen

Austevoll, 1896: Oliver vender brått ryggen til Ester, og Ester aner at det har noe med hennes tidligere forbindelse til Peder å gjøre. Ryktene flyr fort på et lite sted som Selbjørnsøy … Hva i alle dager var det som foregikk? Hun søkte rådløst med blikket mot Olava bak disken, men Olava sto bare og stirret forlegen i gulvet. Så gikk et lys opp for Ester. Selvfølgelig. Det var så klart henne de hadde stått og slarvet om. All latteren og drøset hun hadde hørt før hun åpnet døra, hadde vært om henne, og Peder, antakelig. Hav-Thora viser seg for Ester igjen, og gir henne en sterk fornemmelse av fare. Men faren nekter å høre på overtroisk fjas og insisterer på å ro kvinnene i familien til foreningsmøte ute på Stolmen.