Tatt av kvinnen er en humoristisk historie om maktesløshet. En advarsel til alle unge menn og kvinner. Man fryder seg kostelig over Loes sarkasmer og den unge mannens betraktninger om seg selv og sitt forhold til kvinnen. Erlend Loe debuterte med denne romanen da han var 24 år og mottok overstrømmende kritikker.
Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satt seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene. Pratet og ble aldri ferdig. Det hendte jeg sovnet, forsvant i små øyeblikk, men hun merket det ikke. Jeg våknet, hver gang med et lite rykk, av og til med en lyd fra strupen.
Erlend Loe er en språkkunstner som elegant tøyler og underspiller sine hovedpersoners amokløpende indre monologer. Hos Loe er det absurde aldri noe truende, det synes snarere å være en form for upolitisk fremmedgjøringseffekt, en måte å vriste nye erkjennelser ut av et kjent stoff. Mens mange av hans kolleger ser seg i speilet, holder Loe opp trollspeilet. Hans romaner nærmest insisterer på at diktning er noe annet enn virkeligheten.
-Fra juryens begrunnelse, Aschehougprisen 2013
