Ambrosia har fått snudd livet på hodet etter at hun kom til Eidsvold. Nå er tiden kommet for å ta avskjed med Hugo og de andre i Tråkka. Endelig kommer den brokete familiehistorien for en dag, og Ambrosia må forsone seg med fortiden før hun kan begynne et nytt liv med sin elskede Jacob. Knyttet med perlebrosjen og de to frøpakningene lå der, slik hun hadde regnet med. Sammen med det lå det flere sammenrullede ark. «Riv det i filler og kast det i ovnen, Rosi. La de døde begrave sine døde,» utbrøt Hugo heftig og rakte henne papirene, som hun krøllet til en klump og stakk inn i flammene. Helt nederst på bunnen, som det aller siste moren hadde tatt vare på, lå to forseglede brev. «Se på disse du, morbror,» ba hun da en følelse av frykt overmannet henne. «Skynd deg, før Jacob kommer inn igjen, for jeg vil være ferdig med fortiden innen vi starter reisen østover i morgen tidlig.»
