Tenke og la fingrene holde takten

Et lerret på flere tiår spent opp på forfatterens liv her og nå. et liv med mye motstand når det gjelder å få anerkjennelse for kunsten og skrivingen – men også suksesser. ”Alt tok så lang tid da jeg var ung.

 Gitaren kunne mangle 
en streng i årevis

.En tom tannkrem, en manglende tannbørste, tok en evighet å 
erstatte. ” ”Er det en slik skole en forfatter må gå – ikke den i Bø eller Bergen?Jeg vet ikke. 90% av hybelbeboerne var narkomane, kriminelle eller krigstraumatiserte.” ”Leste meg inn i LSD-terapi og chakraenes farger, trodde på alt, skammer meg ikke over å si det. Tyveårene er førsteutkastet, resten av livet kan du redigere.”