Trekkfugl

Raija blir med til Norge da sønnen hennes reiser dit med lodja. Etter årevis i Russland er hun tilbake der hun en gang bodde. Der hennes nærmeste fortsatt bor. Der Reijo fortsatt holder til. Og det som en gang var strøket ut av minnet hennes, kommer gradvis tilbake. Det gjelder også de følelsene hun hadde for lenge siden. Hud som glødet. Armer som slynget. Lår som åpnet og lukket seg. Favnet. Raija lå over Reijo og så ned på ansiktet hans. Hun hadde slikket i seg svetten på overleppen hans. Fra pannen. Hadde smaken av salt i munnen. Smaken av ham. – Dette var vakkert, sa han. Han hadde rett – det var vakkert.