Tuftekallen

Elling er stygt skadet i foten etter brannen i kruttboden. Celia er rystet da hun får høre at han står i fare for å dø dersom det går verk i såret. Hun går ut for å sanke legende planter til å pleie såret med. Hun kommer til en gjørmete dam, og med ett sklir hun på det sleipe underlaget. Hun visste ikke om hun hadde vært borte, men kjente med ett at noe berørte ansiktet hennes. Det som dekket øynene, ble skjøvet vekk. Håret hennes. Det var det. Vått hår dekket ansiktet. Celia så omrisset av kroker. Hender? Et uklart, skyggelagt ansikt tegnet seg over henne. Lysende øyne, et tannløst hull og innsunkne kinn. Det lignet et knudrete tre som bøyde seg over henne med sine spinkle, krumme grener.