Siste dag før ferien finner Vilma en uadressert konvolutt i postkassen. I den ligger halssmykket til morens tvillingsøster, hun som forsvant fra småbyen for femti år siden, på dagen. Hun etterlot seg en familie i stykker og biter. Vilmas liv har også gått i knas. Samboeren har kastet henne ut, og det siste halvåret har hun bodd på jenterommet hjemme hos foreldrene. Hun er 34 år og jobber på en hagemøbelfabrikk uten innkommende ordrer, og mer begredelig enn dette blir det ikke. Tror hun. Men da Vilma våkner morgenen etter en fest og innser at hun har inngått et veddemål hun ikke kan komme seg ut av, forstår hun at alt kan bli verre. Betydelig mye verre. Vilma ønsket seg en rolig sommer. Hun skulle lese bøker der alt går bra til slutt, småsludre med farfaren og koke fisk til verdens lateste katt. I stedet befinner hun seg på en øy, i et telt som lukter mugg og sure gymsokker, og på den andre siden av fjorden skjer det ting om natten som tyder på at noen prøver å blåse liv i en femti år gammel familiefeide. Anmelderne mener: Linda Skomakerstuen har skrevet en sjarmerende roman som egner seg perfekt for late dager i skjærgården. Vilde Imeland, Fædrelandsvennen At romanen er underhaldande, hindrar han ikkje i å bere meining. Uten innkommende ordre er ein danningsroman, der Vilma endar opp som ein annan person enn ho var i byrjinga. Ingvild Bræin, Dag og Tid
