Utmarktrilogien

Utmark: Teksten formidlar eit fall innover i sorg og einsemd, framandkjensle og isolasjon slik ein kjenner det når dei faste haldepunkta forsvinn. Stemmer, steg: Ein mann er på besøk i barndomsheimen. Om natta høyrer han stemmer og steg i grusen utanfor huset. Mannen blir redd, men går ut, og der møter han den døde far sin. Faren treng hjelp, han er bortkommen. Forfattaren viser korleis hovudpersonen gjennom drømmen og møtet med døden får livet endra. Vinterbarn: Forteljaren i boka søker tilbake til heimstad, barndom og oppvekst, og ser sitt eige liv i lys av kva som hendte den gongen. I ein samanheng av erkjenning, erindring og refleksjon prøver forteljaren å fange det som ikkje lar seg fange, men som likevel blir sjølve substansen i livet, her og no, der og da.