Min far ble enkemann. Etter mange tunge stunder, fikk han behov for å fylle dagene med noe meningsfullt. Han som aldri hadde tatt i en skrivemaskin, begynte da med stor iherdighet, å tilegne seg denne ferdigheten, - mens han beskrev levekårene for sine foreldre, under «De harde trettiåra», - og sin egen barndoms- og ungdomstid.
Et innholdsrikt hefte har det blitt, - som jeg nå (etter hans død) har fått lese igjennom. Mange av fortellingene hans er så interessante, at jeg har valgt å bruke dem - i denne boka. Når jeg skriver om min egen barndom og ungdom, - under og etter siste krig - så bli den perioden på en måte sidestilt, med hans opplevelse av sin tids muligheter.
Fortellinger om krigshandlinger, har jeg ikke tatt med, - men kampen for å overleve var utfordrende nok, - også i fredstid - for mine nærmeste «forfedre». Det var ingen arbeidsledighetstrygd, ingen barnetrygd, ingen syketrygd. Hvordan var det for fedre, med store barneflokker, å bli uten inntekt? Hvordan taklet familien at barna ble syke?
Gleden, over å mestre hverdagsproblemene, - med det pågangsmot og de evner hver enkelt hadde, - holdt antakelig hjulene igang. Mange bukket nok under, - men ikke besteforeldrene mine.
