Viljar får en fin stund med moren sin på Garmo, men han frykter for hvordan Vesle-Borghilds oppvekst vil bli alene på gården sammen med faren. Viljar reiste seg og stod rakrygget framfor broren. - Du er ikke skikket til å ta deg av et barn, og det har jeg vitner på. Vi var flere som så og hørte deg i dag. - Du har ingen rett til å ta jentungen fra meg! Even spratt opp og knyttet neven, men Viljar var høyere og smidigere, så det ble med den tause trusselen. - Ikke jeg, nei. Men det finnes prest og fattigkommisjon som skal sørge for at unger får det de trenger. Tulla øyner håp om endelig å få datteren tilbake da assessoren fra Lillehammer dukker opp på Øvre og tilbyr sin hjelp. Hvis hun gifter seg med ham, kan han nok få overtalt myndighetene til å gi dem omsorgen for Vesle-Borghild. Men er det ham hun vil ha?
