Essayene i denne boken tar utgangspunkt i en enkel påstand, nemlig at kunsten er stedet hvor mennesket blir synlig som natur. Oppfinnelsen av mikroskopet i det 17. århundre la grunnlaget for en minutiøs beskrivelse av naturens minste bestanddeler. Fire århundrer senere er spekulasjoner rundt mikrobiologi og genetikk blitt en naturlig del av kunsten. Det samme er forestillinger om den menneskeskapte tidsalder, antropocen, og en nær forestående avskaffelse av menneskeheten. Gjennom lesninger av et knippe kunstner- og forfatterskap nærmer boken seg samtidens opptatthet av utvikling og tilblivelse, der naturen forandrer seg i takt med vår forståelse av den. Boken inneholder tekster om bl.a. Michel Houellebecq, Inger Christensen, Jan Kjærstad, Dietmar Dath, Linn Pedersen, Harald Voetmann og Erik Pirolt.
Anmelderne mener:
"Med ni antropologiske studier i kunst og litteratur trer Tenningen fram som en betydelig norsk essayist, ikke med ferdige konklusjoner, med ved å legge fram mulige, til dels motstridende perspektiver til fortolkning."
Tom Egil Hverven, Klassekampen
